Info

Litteraturhusets podkast

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidete versjoner av samtaler og foredrag som har funnet sted på huset, i regi av stiftelsen Litteraturhuset. Litteraturhuset i Oslo er Norges første og Europas største litteraturhus, og er viet litteraturformidling i ordets romsligste forstand. Siden åpningen høsten 2007 har forfattere fra alle verdensdeler gjestet huset, og gjennom lesninger, samtaler, foredrag og debatter etterstrebes det å åpne for nye erfaringshorisonter og perspektiver på hvordan samfunnet, verden og menneskene rundt oss ser ut. Musikk av Apothek.
RSS Feed
Litteraturhusets podkast
2019
June
May
April
March
February
January


2018
December
November
October
September
August
June
May
April
March
February
January


2017
December
November
October
September
August
May
April
March
February
January


2016
November


Categories

All Episodes
Archives
Categories
Now displaying: December, 2018
Dec 14, 2018

Kyrre Andreassens roman For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges kom ut i 2016 og ble kåret til en av årets beste bøker av både Klassekampen, Aftenposten, Dagbladet og Dagsavisen. Den ble også nominert både til Brageprisen og P2-lytternes romanpris og var en etterlengtet utgivelse for de mange som hadde ventet på Andreassens neste trekk siden Svendsens Catering (2006).

Trude Marsteins roman Så mye hadde jeg kom ut nå i høst. Tidligere har hun fått mye oppmerksomhet for utgivelser som Elin og Hans, Ingenting å angre på og Hjem til meg og blitt hedret med både Tarjei Vesaas’ debutantpris, P.O. Enquists pris og Kritikerprisen. I årets bok følger man Monika i glimt fra barndommen, via ungt voksenliv og inn i de middelaldrenes rekker.

Trude Marstein og Kyrre Andreassen har fulgt hverandres litterære utvikling gjennom mange år. I denne podkasten møtes de ved Litteraturhusets imaginære kjøkkenbord for å snakke om både sitt eget og den andres forfatterskap. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 14. november 2019.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Dec 14, 2018

Gjennom arrangementsserien «Fascismens arv» ser Litteraturhuset nærmere på fascismens historiske røtter. Hvordan var fascismen mulig? Og hvilke paralleller finnes mellom situasjonen i Europa på 30-tallet, og dagens Europa?

Første foredrag holdes av Elisabetta Cassina Wolff, som er førsteamanuensis i historie ved Instituttet for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo og tilknytta Senter for ekstremismeforsking. Hun forteller om hva som særmerker fascismen som ideologi og politisk retning, hvordan den oppsto og hvordan den har utvikla seg fra Mussolinis Italia og fram til våre dager.

For hvor går egentlig grensene mellom fascisme og andre høyreekstreme og høyrepopulistiske retninger? Kan man for eksempel si at Trump er en fascist?

Foredraget ble holdt på Litteraturhuset 21. april 2018.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Dec 14, 2018

Gjennom arrangementsserien «Fascismens arv» ser Litteraturhuset nærmere på fascismens historiske røtter. Hvordan var fascismen mulig? Og hvilke paralleller finnes mellom situasjonen i Europa på 30-tallet og dagens Europa?

Andre foredrag holdes av Simen Ekern, som er idéhistoriker, journalist og forfatter og har skrive flere bøker om italiensk og europeisk politikk. I 2017 gav han ut Folket det er meg, der han undersøker fremveksten av den europeiske høyrepopulismen.

28. oktober 1922 marsjerte svartskjortene mot Roma. Der blei de møt av Benito Mussolini, som kom med toget fra Milano. Hvordan klarte Mussolini å manipulere massene og de demokratiske spillereglene så han fikk makta? Og kan man si at Mussolini var en av populismens pionérer? Hvilke av metodene hans inspirerer høyreekstreme i dag, og hva slags arv har han etterlatt seg i Europa?

Foredraget ble holdt på Litteraturhuset 28. april 2018.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Dec 14, 2018

Gjennom arrangementsserien «Fascismens arv» ser Litteraturhuset nærmere på fascismens historiske røtter. Hvordan var fascismen mulig? Og hvilke paralleller finnes mellom situasjonen i Europa på 30-tallet og dagens Europa?

Tredje foredrag holdes av Cora Alexa Døving, som er seniorforsker tilknyttet HL-senteret, Senter for studium av Holocaust og livssynsminoriteter, og blant annet har undersøkt hvilken rolle et felles fiendebilde har spilt for både tidligere og nålevende fascister og høyreekstreme.

Fascismens kjerneforestilling er troen på at bare en gjenfødt nasjon og etnisk ‘rent’ folkefellesskap kan stoppe samfunnsforfallet. En slik nasjonal gjenfødelsesmyte innebærer en definisjon av hvem som tilhører og, like viktig, hvem som ikke tilhører folkefellesskapet. Foredraget handler om fiendebilder før og nå, både slik de fremtrer i den tyske nazismens antisemittisme og i dagens ytterliggående muslimfiendtlige høyrelandskap: Hva betyr rase og religion i de ulike formene for fremmedfiendtlighet, og hvilken rolle har konspirasjonsteorier? Hva kan vi lære av antisemittismens historie?

Foredraget ble holdt på Litteraturhuset 5. mai 2018.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Dec 14, 2018

Gjennom arrangementsserien «Fascismens arv» ser Litteraturhuset nærmere på fascismens historiske røtter. Hvordan var fascismen mulig? Og hvilke paralleller finnes mellom situasjonen i Europa på 30-tallet og dagens Europa?

Fjerde og siste foredrag holdes av Ola Innset, som er forfatter og stipendiat i historie ved European University Institute i Firenze.

Det er bred enighet om at mellomkrigstidas økonomiske krise var en av de viktigste grunnene til at nazismen og fascismen fikk så stort gjennomslag i Europa på 1930-talet. Men hva skyldtes krisa, og hva slags politiske lærdommer kan vi trekke for å unngå at dagens økonomiske krise skal føre like galt av sted?

Samtalen fant sted på Litteraturhuset 26. mai 2018.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Dec 7, 2018

Denne episoden er viet lesninger fra tre skarpe litterære stemmer som på ulikt vis skriver fram et samtidig Norden: Linnea Axelsson (Sverige), Amalie Karin Lerstang (Norge) og Lone Aburas (Danmark).

I Linnea Axelssons mektige diktepos Ædnan møter vi tre generasjoner samiske kvinner og gjennom dem historien om det samiske i Norden i det forrige århundret, fra den rasehygieniske målingen av hodeskaller til tvangsassimileringen og nyere tids aktivistiske kamp for naturområder og egen kultur og historie.

I den kritikerroste diktsamlingen Vårs viser Amalie Kasin Lerstang hvem vi skylder at vi har blitt dem vi har blitt, menneskene som bygde fellesskapet og kjempet fram rettighetene og grunnlaget for velferdsstaten. Hun skildrer industrisamfunn, vannkraft og 1. mai-tog, men også rånere, bluesband og fotballjenter i en liten flik norsk historie, om hvor vi kommer fra, og hva som er igjen av disse fellesskapene.

Lone Aburas konfronterende prosadikt Det er et jeg som snakker kan sies å være en politisk og poetisk protesttale, og det er mange som må tåle hard medfart: dem som knapt tror det finnes rasisme i Norden, litteratureliten som syns det er spennende med bøker fra minoritetsstemmer, politikere som kaller båtflyktningene for «lykkejegere». Men dikterjeg-et holder også opp speilet foran seg selv og andre som forblir handlingslammede i møtet med urettferdighetene. Lesningene fant sted på Litteraturhuset 12. september 2018.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

1