Info

Litteraturhusets podkast

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidete versjoner av samtaler og foredrag som har funnet sted på huset, i regi av stiftelsen Litteraturhuset. Litteraturhuset i Oslo er Norges første og Europas største litteraturhus, og er viet litteraturformidling i ordets romsligste forstand. Siden åpningen høsten 2007 har forfattere fra alle verdensdeler gjestet huset, og gjennom lesninger, samtaler, foredrag og debatter etterstrebes det å åpne for nye erfaringshorisonter og perspektiver på hvordan samfunnet, verden og menneskene rundt oss ser ut. Musikk av Apothek.
RSS Feed
Litteraturhusets podkast
2019
March
February
January


2018
December
November
October
September
August
June
May
April
March
February
January


2017
December
November
October
September
August
May
April
March
February
January


2016
November


Categories

All Episodes
Archives
Categories
Now displaying: Page 1
Mar 15, 2019

Kunstige skyer, fabrikkerte vulkanutbrudd og oppfanging av karbon fra lufta: Inntil nylig ble dette oppfattet som utopiske og urealistiske klimaløsninger, men nå bruker stadig flere forskere tid på såkalt klimafiksing, altså klimateknologi som skal kjøle ned klimaet snarere enn å redusere klimagassutslipp. Hvordan havnet vi her? Kan vi løse klimaproblemene ved å leke Gud, eller var det den holdningen som skapte problemet i utgangspunktet?

Helene Muri er forsker ved NTNU og jobber hovedsakelig med klima- og miljøaspekter knyttet til Paris-avtalen. I dette foredraget tar hun for seg den nye forskningen på klimafiksing, og noen av dilemmaene den bringer med seg. Foredraget fant sted på Litteraturhuset 9. mars 2019.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Mar 8, 2019

Gjennom et langt skrivende liv har feministikonet Suzanne Brøgger preget debatten om kjønn, seksualitet og frihetslengsel, med markante bøker som Fri oss fra kjærligheten, Crème Fraiche, Ja og Transparence.

De tre sistnevnte er utgangspunktet for hennes nye roman, som også er hennes første på tjue år. Koral er en sammenslåing og gjenskriving av de tre romanene, revidert på bakgrunn av Brøggers 74 år lange liv. Den tar opp i seg deres stemmer og historier og blir en destillert fortelling om oppvekst, forelskelse og jakt på identitet i 1960- og 70-årenes brytningstid.

Som tidligere i Brøggers forfatterskap er vekselstrømmen mellom kjærlighet og erotikk på den ene siden og løsrivelse og frihet på den andre et tydelig tema i romanen, men Koral er også en mer sårbar skildring som tydeligere framviser usikkerheten i kvinnerollen. Som den danske avisen Berlingske formulerte det: «Koral er ikke gammel vin på nye flasker, den er ædle dråber, destilleret over i en koralrød karaffel.»

Hva var motivasjonen for å behandle stoff fra tidligere romaner i en ny form? Hvordan skifter perspektivet når forfatteren står et annet sted i livet? Og hvordan bidrar de siste tiårs feministiske seire og tilbakeslag til nye lesninger og tolkninger av Brøggers uredde kvinneportretter?

I denne podkasten kan du høre Brøgger i samtale med forfatter og journalist Ellen Sofie Lauritzen. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 30. januar 2019.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Mar 1, 2019

I oktober 2018 kom den foreløpig siste av rapportene fra FNs klimapanel, og der ble det slått fast at vi må gjøre endringer menneskeheten aldri før har sett maken til. Denne foredragsserien undersøker gapet mellom kunnskap og handling. Hva må til for å løse klimaproblemet?

Siden 1990 har Norge konsekvent bommet på klimamålene våre. Selv om miljøvernministrene snakker varmt om Norges klimainnsats, fortsetter utslippene våre å stige, mens utslippene fra våre naboland går nedover.

Verken i statsbudsjettet eller høstens politiske spill var vår tids største utfordring noe tema. Hva er grunnen til dette, og hvordan samsvarer det med vår ambisiøse posisjon internasjonalt? Finnes det noen strukturer som hindrer de nødvendige endringene? Hvordan skal vi komme oss på rett kurs framover?

Åslaug Haga er tidligere leder for Senterpartiet, og har bakgrunn som diplomat, stortingspolitiker, statsråd og olje- og energiminister (2007–2008). I dag er hun direktør i Global Crop Diversity Trust. Med utgangspunkt i sine mange år i politikken reflekterer hun over Norges klimapolitikk. Foredraget ble holdt på Litteraturhuset 23. februar 2019.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Feb 22, 2019

I år er det 101 år siden Ingmar Bergman, en av verdens mest innflytelsesrike kunstnere, ble født. Gjennom hele jubileumsåret i fjor ble han viet mye oppmerksomhet for filmene sine, men hva med Bergmans forfatterskap?

I løpet av sitt liv skrev Bergman over 150 skuespill, filmmanus, essays, artikler og skjønnlitterære verk. Den gode viljen (1991), Søndagsbarn (1993) og Fortrolige samtaler (1996) omtales ofte som «romantrilogien» fordi de alle er rene leseverk heller enn tekster skrevet for teater eller film. Men er de egentlig romaner? Tekstene beveger seg mellom memoar, fiksjon og kammerspill mens
Bergman utforsker sin egen barndom gjennom erindringens lek og det dramatiske i det hverdagslige.

Romantrilogien gjenutgis nå samlet på norsk, oversatt av Gunnel Malmström, Axel Amlie og Kjell Olaf Jensen respektivt. Den amerikanske professoren, kritikeren, memoarforfatteren og oversetteren Daniel Mendelsohn har skrevet et innledende essay til den nye utgivelsen, hvor han leser trilogien i lys av sine tidlige møter med Bergmans arbeider. Men hva tenker forfatter og datter Linn Ullmann om Bergmans romantrilogi? De to møter kulturredaktør i Morgenbladet og forfatter av Grenseverdier. Sannhet og litterær metode Ane Farsethås til samtale om Bergmans forfatterskap. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 7. februar 2019.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Feb 15, 2019

I oktober 2018 kom den foreløpig siste av rapportene fra FNs klimapanel, og der ble det slått fast at vi må gjøre endringer menneskeheten aldri før har sett maken til. Denne foredragsserien undersøker gapet mellom kunnskap og handling. Hva må til for å løse klimaproblemet?

«Det hjelper ikke hva Norge gjør, med mindre vi får på plass en internasjonal, forpliktende klimaavtale», er omkvedet i mange klimadebatter. Men hvordan står det til i den internasjonale klimadebatten? Hva kan Paris-avtalen få å si for klimapolitikken i Norge og ellers i verden, og hvordan skal målene i avtalen nås så lenge hvert enkelt land bestemmer selv hvor mye de vil bidra? Klimatoppmøtet i Polen i desember viste at rettferdighet mellom Nord og Sør fortsatt er et hovedtema. Hvordan påvirker det samarbeidsklimaet i klimasamarbeidet?

Bård Lahn er forsker ved CICERO – Senter for klimaforskning og har fulgt de internasjonale klimaforhandlingene gjennom mange år. Nå gjør han opp status etter siste klimatoppmøte i Polen. Hva skal til for at verdens land tar det nødvendige ansvaret? Foredraget ble holdt på Litteraturhuset 9. februar 2019.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Feb 8, 2019

I oktober 2018 kom den foreløpig siste av rapportene fra FNs klimapanel, og der ble det slått fast at vi må gjøre endringer menneskeheten aldri før har sett maken til. Denne foredragsserien undersøker gapet mellom kunnskap og handling. Hva må til for å løse klimaproblemet?

Første foredrag tar for seg 2-gradersmålet. FNs klimapanel har samlet tilgjengelige data om hva som blir konsekvensene dersom vi begrenser den globale oppvarmingen til 2 grader, kontra 1,5 grader, slik vi har forpliktet oss til i Paris-avtalen. Det viser seg å ha stor betydning både for mange arter, for mulighetene for å dyrke mat, for tilgangen på ferskvann og for hvor mange som blir hjemløse av havstigning. Hva gjør en halv grad fra eller til? Hvilke radikale endringer kan vi forvente oss hvis vi fortsetter i dagens spor?

Marianne Tronstad Lund er seniorforsker ved CICERO – Senter for klimaforskning, der hun blant annet forsker på atmosfære- og klimamodellering og på utslipp fra transportsektoren. Nå gir hun en innføring i den nyeste klimaforskningen, og hva som må til for å unngå de verste konsekvensene.

Foredraget ble holdt den 26. januar 2019.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Feb 1, 2019

I løpet av en sommer blir en kvinnekropp funnet stykkevis, partert, fordelt i kofferter og dumpet ulike steder. Hodet blir aldri funnet, men kvinnens fortelling fortsetter å utfolde seg også etter døden. Hun forteller om den alkoholiserte moren, om lillebroren som druknet, om mannen hun elsket, og om da hun ble drept. Kvinnen, som var så fåmælt da hun levde, forteller historien om sitt liv, sin død og de som er igjen.

Med romaner som Drømmefakultetet, Darling river og Beckomberga. Ode til min familie har Sara Stridsberg etablert seg som en av de store stemmene i nordisk samtidslitteratur. I Kjærlighetens Antarktis, oversatt av Monica Aasprong, møter vi som så ofte hos Stridsberg menneskene i ytterkanten, dem som samfunnet stilltiende aksepterer at faller utenfor og forsvinner. Med en uendelig ømhet for de tragiske skjebnene skildrer hun dem som enten ikke vil eller ikke kan tilpasse seg samfunnets rammer, jakten på den grenseløse friheten og den bemerkelsesverdige plassen døde kvinnekropper har fått i kulturen.

I denne samtalen fra 23. januar 2019 møter hun redaktør i Bokmagasinet, Karin Haugen.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Jan 25, 2019

Poesiboka Citizen fra 2014 har blant annet blitt belønnet med den gjeve National Book Critics Circle Award og har på kort tid fått en sentral plassering i en ny bølge politisk amerikansk kunst og litteratur. Gjennom sju kapitler, i korte prosastykker og bilder, tar den for seg rasisme og rasistiske hendelser som har blitt utøvd mot forfatteren Claudia Rankine og vennene hennes, mot offentlige personer som Serena Williams og mot ofre for politiskyting, som Trayvon Martin og James Craig Anderson.

Utgivelsen har blitt gjendiktet til dansk av Victor Boy Lindholm og Benjamin Nehammer og til svensk av Marie Silkeberg og Jenny Tunedal. Camara Lundestad Joof og Kristina Leganger Iversen står bak den ferske norske versjonen.

Hva skjer med diktene når de leses i en nordisk kontekst? Oversetterne møttes til samtale på Litteraturhuset 12. oktober 2018.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Jan 18, 2019

Jan Guillou er en av Sveriges mestselgende forfattere, særlig kjent for sine spionromaner om Hamilton, men også for sine historiske romaner om korsfareren Arn. I romanverket Brobyggerne skildrer han tre brødre og Europas moderne historie gjennom det 20. århundret. I det nyeste bindet, De som dreper drømmer, sover aldri (oversatt av Bodil Engen), har vi kommet fram til det tiåret da Guillou selv ble politisk aktiv: 70-tallet. I denne samtalen kan du høre ham snakke med journalist og forfatter Simen Ekern om voldelig politikk og et Europa i endring.

 

Samtalen fant sted på Litteraturhuset 21. november 2018. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Dec 14, 2018

Kyrre Andreassens roman For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges kom ut i 2016 og ble kåret til en av årets beste bøker av både Klassekampen, Aftenposten, Dagbladet og Dagsavisen. Den ble også nominert både til Brageprisen og P2-lytternes romanpris og var en etterlengtet utgivelse for de mange som hadde ventet på Andreassens neste trekk siden Svendsens Catering (2006).

Trude Marsteins roman Så mye hadde jeg kom ut nå i høst. Tidligere har hun fått mye oppmerksomhet for utgivelser som Elin og Hans, Ingenting å angre på og Hjem til meg og blitt hedret med både Tarjei Vesaas’ debutantpris, P.O. Enquists pris og Kritikerprisen. I årets bok følger man Monika i glimt fra barndommen, via ungt voksenliv og inn i de middelaldrenes rekker.

Trude Marstein og Kyrre Andreassen har fulgt hverandres litterære utvikling gjennom mange år. I denne podkasten møtes de ved Litteraturhusets imaginære kjøkkenbord for å snakke om både sitt eget og den andres forfatterskap. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 14. november 2019.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Dec 14, 2018

Gjennom arrangementsserien «Fascismens arv» ser Litteraturhuset nærmere på fascismens historiske røtter. Hvordan var fascismen mulig? Og hvilke paralleller finnes mellom situasjonen i Europa på 30-tallet, og dagens Europa?

Første foredrag holdes av Elisabetta Cassina Wolff, som er førsteamanuensis i historie ved Instituttet for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo og tilknytta Senter for ekstremismeforsking. Hun forteller om hva som særmerker fascismen som ideologi og politisk retning, hvordan den oppsto og hvordan den har utvikla seg fra Mussolinis Italia og fram til våre dager.

For hvor går egentlig grensene mellom fascisme og andre høyreekstreme og høyrepopulistiske retninger? Kan man for eksempel si at Trump er en fascist?

Foredraget ble holdt på Litteraturhuset 21. april 2018.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Dec 14, 2018

Gjennom arrangementsserien «Fascismens arv» ser Litteraturhuset nærmere på fascismens historiske røtter. Hvordan var fascismen mulig? Og hvilke paralleller finnes mellom situasjonen i Europa på 30-tallet og dagens Europa?

Andre foredrag holdes av Simen Ekern, som er idéhistoriker, journalist og forfatter og har skrive flere bøker om italiensk og europeisk politikk. I 2017 gav han ut Folket det er meg, der han undersøker fremveksten av den europeiske høyrepopulismen.

28. oktober 1922 marsjerte svartskjortene mot Roma. Der blei de møt av Benito Mussolini, som kom med toget fra Milano. Hvordan klarte Mussolini å manipulere massene og de demokratiske spillereglene så han fikk makta? Og kan man si at Mussolini var en av populismens pionérer? Hvilke av metodene hans inspirerer høyreekstreme i dag, og hva slags arv har han etterlatt seg i Europa?

Foredraget ble holdt på Litteraturhuset 28. april 2018.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Dec 14, 2018

Gjennom arrangementsserien «Fascismens arv» ser Litteraturhuset nærmere på fascismens historiske røtter. Hvordan var fascismen mulig? Og hvilke paralleller finnes mellom situasjonen i Europa på 30-tallet og dagens Europa?

Tredje foredrag holdes av Cora Alexa Døving, som er seniorforsker tilknyttet HL-senteret, Senter for studium av Holocaust og livssynsminoriteter, og blant annet har undersøkt hvilken rolle et felles fiendebilde har spilt for både tidligere og nålevende fascister og høyreekstreme.

Fascismens kjerneforestilling er troen på at bare en gjenfødt nasjon og etnisk ‘rent’ folkefellesskap kan stoppe samfunnsforfallet. En slik nasjonal gjenfødelsesmyte innebærer en definisjon av hvem som tilhører og, like viktig, hvem som ikke tilhører folkefellesskapet. Foredraget handler om fiendebilder før og nå, både slik de fremtrer i den tyske nazismens antisemittisme og i dagens ytterliggående muslimfiendtlige høyrelandskap: Hva betyr rase og religion i de ulike formene for fremmedfiendtlighet, og hvilken rolle har konspirasjonsteorier? Hva kan vi lære av antisemittismens historie?

Foredraget ble holdt på Litteraturhuset 5. mai 2018.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Dec 14, 2018

Gjennom arrangementsserien «Fascismens arv» ser Litteraturhuset nærmere på fascismens historiske røtter. Hvordan var fascismen mulig? Og hvilke paralleller finnes mellom situasjonen i Europa på 30-tallet og dagens Europa?

Fjerde og siste foredrag holdes av Ola Innset, som er forfatter og stipendiat i historie ved European University Institute i Firenze.

Det er bred enighet om at mellomkrigstidas økonomiske krise var en av de viktigste grunnene til at nazismen og fascismen fikk så stort gjennomslag i Europa på 1930-talet. Men hva skyldtes krisa, og hva slags politiske lærdommer kan vi trekke for å unngå at dagens økonomiske krise skal føre like galt av sted?

Samtalen fant sted på Litteraturhuset 26. mai 2018.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Dec 7, 2018

Denne episoden er viet lesninger fra tre skarpe litterære stemmer som på ulikt vis skriver fram et samtidig Norden: Linnea Axelsson (Sverige), Amalie Karin Lerstang (Norge) og Lone Aburas (Danmark).

I Linnea Axelssons mektige diktepos Ædnan møter vi tre generasjoner samiske kvinner og gjennom dem historien om det samiske i Norden i det forrige århundret, fra den rasehygieniske målingen av hodeskaller til tvangsassimileringen og nyere tids aktivistiske kamp for naturområder og egen kultur og historie.

I den kritikerroste diktsamlingen Vårs viser Amalie Kasin Lerstang hvem vi skylder at vi har blitt dem vi har blitt, menneskene som bygde fellesskapet og kjempet fram rettighetene og grunnlaget for velferdsstaten. Hun skildrer industrisamfunn, vannkraft og 1. mai-tog, men også rånere, bluesband og fotballjenter i en liten flik norsk historie, om hvor vi kommer fra, og hva som er igjen av disse fellesskapene.

Lone Aburas konfronterende prosadikt Det er et jeg som snakker kan sies å være en politisk og poetisk protesttale, og det er mange som må tåle hard medfart: dem som knapt tror det finnes rasisme i Norden, litteratureliten som syns det er spennende med bøker fra minoritetsstemmer, politikere som kaller båtflyktningene for «lykkejegere». Men dikterjeg-et holder også opp speilet foran seg selv og andre som forblir handlingslammede i møtet med urettferdighetene. Lesningene fant sted på Litteraturhuset 12. september 2018.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Nov 30, 2018

I alle år har den etablerte fortellingen vært at den norske motstandsbevegelsen gjorde alt som stod i dens makt for å redde jødene. Fram til nå.
Det var mens hun arbeidet med sin Bragepris-vinnende bok Den største forbrytelsen. Ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust, at journalist og forfatter Marte Michelet mottok et dokument fra en anonym kilde, som brøt med alle tidligere framstillinger av historien. Det ble starten på arbeidet med boka Hva visste hjemmefronten? Holocaust i Norge: varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet. Her undersøker Michelet historien om det norske Holocaust på nytt.
I denne podkasten møter Michelet idéhistoriker, journalist og forfatter Simen Ekern til samtale om et av de mest betente og fortiede temaene i norsk okkupasjonshistorie. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 14. november 2018.


Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Nov 23, 2018

Per Petterson fikk sitt store internasjonale gjennombrudd i 2003 med Ut og stjæle hester. Han har vunnet Kritikerprisen to ganger og fikk Nordisk råds litteraturpris i 2009. Han er oversatt til over femti språk og er eneste nordmann som har mottatt den gjeve Independent Foreign Fiction Prize.

I denne podkasten snakker han om den nyutkomne romanen Menn i min situasjon. Her er Arvid Jansen endelig tilbake som forteller. Han dukket opp første gang i Pettersons debut, Aske i munnen, sand i skoa, og var sist sett i Jeg forbanner tidens elv. Noen år er gått siden forrige gang vi traff ham: Arvid har blitt forlatt, ekskona Turid har tatt med de tre døtrene og flyttet videre for et års tid siden. Men så ringer hun plutselig og ber ham hente henne på et sted hun selv ikke vet hvor er. Hvordan kom Arvid dit at dobbeltsenga ble et så vanskelig sted at han heller begynte å sove i bilen?

Her kan du høre Petterson i samtale med Bjørn Ivar Fyksen, kritiker og fungerende redaktør i Klassekampens Bokmagasinet. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 7. november 2018.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Nov 16, 2018

I podkasten refereres det til videoen El Juidero av Rita Indiana y los Misterios.

Både som musiker og forfatter er Rita Indiana (Den dominikanske republikk) smart, vittig og dypt politisk. Tekstene hennes behandler så ulike problemstillinger som klimaendringer, kjønnsskifter og rasisme med en sjelden litterær stilsikkerhet og originalitet, og i 2017 mottok hun den høythengende Grand Prix Littéraire of the Association of Caribbean Writers.

Oversetter Signe Prøis står bak begge Indianas titler på norsk: Tjenestepiken til Omicunlé og Papi. Janneken Øverland er litteraturhistoriker og tidligere forlegger, og ga som Gyldendal-redaktør ut bøker av noen av de største navnene fra Latin-Amerika. Her kan du høre Prøis og Øverland i samtale med Morgenbladets Askild Matre Aasarød, som intervjuet Indiana for Morgenbladet tidligere i år.

Samtalen fant sted på Litteraturhuset 15. september 2018. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Nov 9, 2018

Hva gjør man når man vokser opp på det myke, bløte Sørlandet omgitt av hvite hus og kristne mennesker som snakker om Gøud? For jeg-personen i Jenny Hvals nye roman Å hate Gud er svaret å kle seg i svart, søke seg til alternative undergrunnsmiljøer og å dyrke hatet mot Gud og mot Sørlandet. Her skildres outsideren og utenforskapet, men også et bandfellesskap og et heksenettverk som utfører ritualer mot maktmennesker og institusjoner. I sentrum står heksa som symbol på motstand og magi.

For den danske forfatteren Olga Ravn har heksa lenge vært symbol på opprørsk skapelse. Hun trekker linjene tilbake til den amerikanske performancekunstneren W.I.T.C.H (Women’s International Terrorist Conspiracy from Hell), som på 1960-tallet brukte hekseskikkelsen for å gjøre motstand mot kapitalismen og patriarkatet. Sammen med forfatterkollega Johanne Lykke Holm har Ravn åpnet «Hekseskolen», en skriveskole som blant annet arbeider med ritualer, samlinger og heksa som protest.

Hedda Lingaas Fossum er skribent, kritiker og redaktør for antologien Ulyd som kom tidligere i høst, hvor også Ravn bidro. Hun var også redaktør da tidsskriftet Fett hadde temanummer om hekser i 2016. Her kan du høre hennes samtale med Hval og Ravn om magi, skaperkraft og maktkritikk. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 31. oktober 2018.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Nov 2, 2018

Jean Rhys ble født i 1890 på Dominica i Karibia, men flyttet etter hvert til Europa. Lenge levde hun et omstreifende liv i europeiske storbyer og skrev noveller og romaner som i hovedsak gikk under radaren hos lesere og litterater. Sanselig og usentimentalt skildrer hun marginalisert livsførsel.

Hun fikk sitt gjennombrudd seint i livet, da de få som hadde fulgt forfatterskapet stort sett hadde glemt henne. Wide Sargasso Sea (1966) åpnet publikums øyne også for resten av utgivelsene til denne kresne forfatteren. Forfatter Per Petterson sørget i sin tid for å få Jean Rhys på plass i Tronsmos bokhyller. Tone Selboe er professor i allmenn litteraturvitenskap, og har blant annet skrevet om Rhys’ forfatterskap i sin bok Litterære vaganter. Her møter de bibliotekarbeider og litteraturkritiker Cathrine Strøm til samtale på Litteraturhuset. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 14. oktober 2016.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Oct 26, 2018

Området mellom de to amerikanske kontinentene blir stort sett bare gjenstand for verdens oppmerksomhet om det er åsted for borgerkriger, revolusjoner, naturkatastrofer, gjengvold eller utgangspunkt for migrasjonsbølger. Men den lille stripen land består av intet mindre enn seks nasjoner med fascinerende ulik kultur, natur, og økonomi. Deres historie byr på unike fortellinger om elitedominans, sosial kamp, politisk organisering og solidaritet, men har også til tider vært et prisme på globale konflikter.

Benedicte Bull er professor ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo og gir oss i dette foredraget nøkler til å forstå dagens politiske og sosiale situasjon i Guatemala, Honduras, El Salvador, Nicaragua, Costa Rica og Panama. Foredraget fant sted 15. september 2018 under Litteraturhusets fokusdager på Mellom-Amerika og Karibia.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Oct 19, 2018

Hvordan arbeider syriske flyktninger i dag med å bearbeide og forstå det som skjedde både før og under krigen? Hva tenker de om situasjonen i dag?
I boka We crossed a bridge and it trembled har Wendy Pearlman samlet vitnemål fra noen av de mange hundre syrerne hun har intervjuet i eksil, etter at de ble tvunget til å flykte i løpet av krigens første år.
Historiene er sortert slik at de til sammen danner et sammenhengende narrativ, dog ikke uten motsetninger. Først fra livet under et autoritært regime med håp om reform, så via demonstrasjoner og et opprør som etter hvert ble militarisert og som så utviklet seg til en av de verste krigene i moderne tid.
Wendy Pearlman er arabisten og Palestinaforskeren som ikke kunne gjøre annet enn å engasjere seg i livene og historiene til de mange hundre tusen flyktningene som måtte flykte til nabolandene Tyrkia, Jordan, Libanon og etter hvert til Danmark, Sverige og USA. Hør henne i samtale med Litteraturhusets programsjef, Andreas Liebe Delsett. Samtalen fant sted onsdag 10. oktober 2018.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Oct 12, 2018

Tyske Jenny Erpenbeck er aktuell på norsk med Alle dagers ende, en roman der hovedpersonen rekker å dø hele fem ganger, først som spedbarn, deretter som ung jente i et Europa mellom to verdenskriger, så som revolusjonær som har falt i unåde i en av Stalins fangeleirer i Sibir, deretter som feiret østtysk forfatter og en siste gang som 91-åring på et pleiehjem i et gjenforent Berlin.
Erpenbeck regnes som en av vår tids ledende tyske forfattere. Originalt, skarpt og med en helt særegen stemme skriver Erpenbeck fram Europas nære historie. De jødiske pogromene i forkant av andre verdenskrig, individenes skjebnevalg i møte med vårt århundres revolusjonære krefter og hvordan ettervirkningen av disse valgene spiller seg ut i dagens Tyskland.
Erpenbeck ble for første gang oversatt til norsk i 2017. Går, gikk, har gått forteller historien om en pensjonert klassisk-professors engasjement i en gruppe sultestreikende afrikanske immigranters skjebne, også der brennhet historie i en finslipt litterær form.
Hør Erpenbeck i samtale på engelsk med litteraturkritiker Kaja Schjerven Mollerin. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 30. mai 2018.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Oct 5, 2018

Hvordan er det å kjenne et annet menneske vokse inne i seg? Å oppleve et nytt liv ta form – både i form av barnet som kommer, og i det at ens egen hverdag endres? Hva består et foreldreskap i?
I Mikkel Bugges roman Du er ny møter vi et ungt par som får barn etter kort tids forhold, og ting tyder på at i hvert fall ikke kvinnen i forholdet er klar for det.
Kjersti A. Skomsvold nye bok heter Barnet; der en mor skriver henvendt til sitt nyfødte barn. Det handler om rammene barnet er født inn i: om morens og farens liv før de ble sammen, om premissene for deres kjærlighetshistorie og om et selvmord i umiddelbar nærhet som aldri slutter å gjøre vondt.
Hør Bugge og Skomsvold i samtale med litteraturkritiker Cathrine Strøm om mini-livene som forandrer alt. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 5. september 2018.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Sep 28, 2018

Forfatter Eduardo Halfon fra Guatemala regnes som en av de viktigste stemmene i en ny bølge litteratur fra Sentral-Amerika og Karibia.
Den episodiske, absurde romanen Den polske bokseren beveger seg fra universitetscampusen i Guatemala City til sigøynernes Balkan via nazistenes konsentrasjonsleire. Den reisende er en universitetslektor på jakt etter en pianist som kanskje er sigøyner. Men han er også på jakt etter sin egen familiehistorie: Sentralt i fortellingen står bestefaren, som har et nummer tatovert på armen. Ikke et telefonnummer han har problemer med å huske, slik universitetslektoren ble fortalt som barn. Men derimot fangenummeret fra konsentrasjonsleiren. En gang ble bestefarens liv reddet av en polsk bokser. Hør Eduardo Halfon i samtale med forfatter og forlagsredaktør Mattis Øybø. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 14.9.2018.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

1 2 3 4 5 Next »