Info

Litteraturhusets podkast

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidete versjoner av samtaler og foredrag som har funnet sted på huset, i regi av stiftelsen Litteraturhuset. Litteraturhuset i Oslo er Norges første og Europas største litteraturhus, og er viet litteraturformidling i ordets romsligste forstand. Siden åpningen høsten 2007 har forfattere fra alle verdensdeler gjestet huset, og gjennom lesninger, samtaler, foredrag og debatter etterstrebes det å åpne for nye erfaringshorisonter og perspektiver på hvordan samfunnet, verden og menneskene rundt oss ser ut. Musikk av Apothek.
RSS Feed
Litteraturhusets podkast
2020
October
September
June
May
March
February
January


2019
December
November
October
September
August
June
May
April
March
February
January


2018
December
November
October
September
August
June
May
April
March
February
January


2017
December
November
October
September
August
May
April
March
February
January


2016
November


Categories

All Episodes
Archives
Categories
Now displaying: Category: Politikk og samfunn
Mar 20, 2020

Den 11. februar 2020 var det nøyaktig tretti år siden Nelson Mandela slapp ut av fengsel. Da apartheidregimet falt, gikk Mandela inn for tilgivelse som strategi. Men slapp de ansvarlige for apartheid for lett unna? Tok apartheid egentlig slutt? Og hvor står Sør-Afrika i dag?Njabulo Ndebele vokste opp under apartheid og er en av Sør-Afrikas ledende forfattere og intellektuelle. Han er tidligere viserektor ved University of Cape Town, forfatter av skjønnlitteratur og sakprosa og kanskje mest kjent for den banebrytende boka The Cry of Winnie Mandela. Koleka Putuma er født i 1993, og dermed tilhører hun generasjonen som i Sør-Afrika kalles «Born Free». I debutdiktsamlingen Collective Amnesia, en av de mest oppsiktsvekkende og kritikerroste debutene på flere år, kan man ane sinne og frustrasjon over svekne løfter og et land hvor idealet om en regnbuenasjon langt fra er oppfylt. Putuma og Ndebele møtte kulturjournalist Elise Dybvig til samtale om Sør-Afrika i skyggen av Mandela. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 11. februar 2020. 

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Mar 6, 2020

«Hvis staten bare fulgte sin egen grunnlov, ville ytringsfriheten vært langt bedre,» sier Anine Kierulf. Hun er jurist, fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og en av Norges fremste eksperter og viktigste stemmer i debatten om menneskerettigheter og ytringsfrihet. Hun ble spurt om å lede regjeringens ytringsfrihetskommisjon, men takket nei. Heldigvis takket hun ja til å delta i Litteraturhuset sin! I foredraget sitt gir hun et historisk og juridisk tilbakeblikk av ytringsfrihetsbeskyttelsen og dagens lovgivning, før hun tar for seg tre praksiser som utfordringer som utfordrer ytringsfriheten i dag og hva vi kan gjøre med dem. Etter foredraget følger en kort samtale mellom Kierulf og daglig leder ved Litteraturhuset, Susanne Kaluza.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Feb 28, 2020

Mødre og døtre handler om et av de 593 selvmordene i Norge i 2017. Tiril Broch Aakres roman er både er varmt morsportrett og en krass kritikk av psykisk helsevern. Komiker og forfatter Else Kåss Furuseth har opplevd å miste både moren og broren i selvmord og vunnet flere priser for sine humoristiske bearbeidelser av denne alvorlige tematikken, både for scenen og for TV. Aakre og Kåss Furuseth møtte psykiater Finn Skårderud til samtale om psykisk helse, mødre, døtre og det uutholdelige livet.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Feb 14, 2020

Ytringsrom er hverken jevnt eller rettferdig fordelt. Det hjelper å være en hvit mann fra middelklassen som kjenner de riktige personene og har de riktige kulturelle kodene innabords,» sier Bjørn Stærk. Han er programmerer, samfunnsdebattant og forfatter. Hans siste bøker er "Ytringsfrihet. Annotert" og "Jakten på den grønne lykken". I Stærks bidrag til Litteraturhusets ytringsfrihetskommisjon, tar han for seg hvorfor Frp og nasjonalisme har blitt mer stuerent i offentligheten, og hvordan hans eget syn på ytringsklimaet i Norge har endret seg. Foredraget fant sted på Litteraturhuset 25. januar 2020.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Feb 14, 2020

’Ytringsfrihet’ er samfunnsdebattens Bob Dylan. Det er et på alle måter interessant og høyverdig tema, som jeg personlig alltid har stått på avstand fra.» sier Bjarne Riiser Gundersen. Han er høyskolelektor i journalistikk ved Høgskolen i Volda, kritiker og forfatter. I sin siste bok Svenske tilstander. En reise til et fremmed land skriver han om kulturkrig og polarisering hos Norges nærmeste nabo. I sitt bidrag til Litteraturhusets ytringsfrihetskommisjon, tar Riiser Gundersen for seg språkets makt, «svenske tilstander» og det 21. århundrets «radikaliseringsmaskin». Foredraget fant sted på Litteraturhuset 1. februar 2020.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Feb 14, 2020

"Bruken av ytringsfrihetsargumentet ser ut til å innskrenke rommet for motsvar," sier Cora Alexa Døving. Hun er forsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. Hun har i en årrekke forsket på forholdet mellom minoriteter og majoritetssamfunn, islamofobi og rasisme. I sitt bidrag til Litteraturhusets ytringsfrihetskommisjon tar hun for seg ytringsfrihetsargumentet, og hva som skjer med ytringsklimaet når at noe ytres ses på som viktigere enn hva som blir ytret. Foredraget fant sted på Litteraturhuset 8. februar 2020.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Feb 14, 2020

«Den største trusselen mot ytringsfriheten er at mange ser på den som et redskap sterke bruker mot svake,» sier Frank Rossavik. Han er journalist, forfatter og spaltist i Aftenposten. Han har vært medlem av Kringkastingsrådet og er styremedlem i Fritt Ord. I 2019 utga han boka Best å holde kjeft? En liten bok om ytringsfrihetens krise. I sitt bidrag til Litteraturhusets ytringsfrihetskommisjon tar han for seg hvordan ytringsfriheten har vært avgjørende for sentrale rettighetskamper, men også hvordan teknologien bidrar til økende ekkokamre og krenkelseshysteri. Foredraget fant sted på Litteraturhuset 1. februar 2020.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Feb 14, 2020

Når vi snakker om ytringsfrihet, hadde det vært fint om vi iblant kunne senke skuldrene og ta oss en bolle,» sier Kjersti Løken Stavrum. Hun er administrerende direktør i Stiftelsen Tinius, som er største eier i mediekonsernet Schibsted. Hun er tidligere redaktør, blant annet i Aftenposten og styreleder i Norsk PEN, som er den norske avdelingen av verdens største skribent- og ytringsfrihetsorganisasjon. I sitt bidrag til Litteraturhusets ytringsfrihetskommisjon tar hun for seg hva det betyr at ytringsfriheten befinner seg mellom fakta, kontekst og fastlåste posisjoner. Foredraget fant sted på Litteraturhuset 2. februar 2020.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Feb 14, 2020

«Ytringsklimaet har forandret seg til det bedre de siste tjue årene,» mener Nils August Andresen. Han er historiker, tidligere rådgiver for Høyres Stortingsgruppe og redaktør for tidsskriftet Minerva. I sitt bidrag til Litteraturhusets ytringsfrihetskommisjon tar han for seg hvorfor mange av oss føler at ytringsfriheten er truet, selv om det, ifølge Andresen, ikke er tilfelle. Foredraget fant sted på Litteraturhuset 2. februar 2020.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Feb 14, 2020

«Offentligheten vår er midt i en revolusjon. Den er drevet av teknologi, og politikken strever med å følge etter,» sier Trygve Svensson. Han har doktorgrad i retorikk, er tidligere statssekretær for Arbeiderpartiet og leder i dag Tankesmien Agenda og var den som i desember 2018 lanserte ideen om å nedsette en ny ytringsfrihetskommisjon. I sitt bidrag til Litteraturhusets ytringsfrihetskommisjon tar han for seg betydningen av en bred offentlig samtale, og hvordan netthets og teknologi begrenser ytringsfriheten til mange i dag. Foredraget fant sted på Litteraturhuset 8. februar 2020.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Jan 31, 2020
Er påstanden om at ytringsfriheten er under press bare en myte som brukes til å dekke over viktigere politiske motsetninger? Dette undersøker den britisk-sudanesiske forfatteren og Guardian-spaltisten Nesrine Malik i sin nye bok We need new stories. Challenging the toxic myths behind our age of discontent.
I dette foredraget, holdt 22. januar 2020, snakker Malik om ytringsklimaet i dag, og hvordan ytringsklimaet har forandret seg de siste tjue årene. Etter foredraget snakket Malik med Nazneen Khan-Østrem, forfatter av London. Blant gangstere, rabbiner, oligarker, rebeller og andre ektefødte barn av det britiske imperiet og medlem av Stortingets ytringsfrihetskommisjon i 1999.
 
Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.
Oct 25, 2019

I over 25 år har Norge profilert seg som en internasjonal fredsaktør, med en nøkkelrolle i en rekke internasjonale fredsforhandlinger. Men hvordan ble det slik at Norge søkte denne rollen, og hva kan lille Norge bidra med som tredjepart? Hva kjennetegner Norges rolle i disse prosessene – og hva er det vi ikke kan bidra med?

Norge ble for alvor kjent som en internasjonal fredsaktør da Oslo-avtalen ble signert i 1993. Siden den gang har Norge bidratt som tredjepart i en rekke konflikter. I 2016 bidro norsk fredsdiplomati til en historisk fredsavtale i Colombia. I dag er Norge involvert i en rekke nye fredsprosesser, blant annet i Venezuela, på Filippinene og i Syria. Men hvilke lærdommer kan vi trekke etter 30 år med norsk fredsinnsats?

Ada Elisabeth Nissen er post doktor i historie ved Universitetet i Oslo, og dette er spørsmål Ada Elisabeth Nissen har undersøkt både i sin doktorgrad og i sin videre forskning. I dette foredraget, som først ble holdt på Litteraturhuset den 5. oktober 2019, gir hun innblikk i norske erfaringer fra Guatemala, Oslo-prosessen, Sri Lanka og Columbia og reflekterer over hvorfor Norge investerer så mye i fredsforhandlinger verden over. Foredraget inngår i Litteraturhusets serie kalt Fredsprosesser for dummies.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Oct 25, 2019

I årene etter Sovjetunionens fall har Norge søkt en rolle som tilrettelegger i fredsprosesser i verden. En av de meste kjente av disse prosessene var den norske innsatsen i Sri Lanka.

Borgerkrigen i Sri Lanka var svært blodig og langvarig. I løpet av 25 år med borgerkrig og i tida etterpå er det anslått at mer enn 150 000 mennesker mistet livet. Borgerkrigen tok slutt, men konflikten fikk ingen politisk løsning, og landets befolkning er fortsatt dypt splittet og traumatisert.

Forhandlingene i fredsprosessen foregikk mellom regjeringen og tamil-tigrene, men situasjonen i landet og mellom forskjellige grupper i landet var mer komplisert enn dette, sier professor ved Kulturhistorisk Museum Øivind Fuglerud. Fuglerud er antropolog og har forsket på Sri Lanka i en årrekke. Han hevder at det er en sammenheng  mellom sårene etter borgerkrigen og framveksten av radikal islam.

Fuglerud er aktuell  med boka: Krig og fred på Sri Lanka. Følger av en norsk fiasko. I dette foredraget, som første gang ble holdt på Litteraturhuset 28. september. 2019, søker han å gi oss nøkler til å forstå borgerkrigen, fredsprosessen og årsakene til at den norsk-ledede fredsprosessen endte i en fiasko. Foredraget inngår i Litteraturhusets serie kalt Fredsprosesser for dummies.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Jun 28, 2019

Kva avgjer eigentleg kva varer me tek med oss heim frå butikken? Siri Helle er forfattar og agronom og har mellom anna skrive boka Matmakt på butikken (2018). I dette foredraget ser ho nærare på kva val dei store daglegvarekjedene gjer for oss, og gjev oss gode råd på vegen mot å verte meir medvitne forbrukarar. Foredraget fann sted på Litteraturhuset 4. mai 2019.

 

Litteraturhuset sin podkast presenterer bearbeida versjonar av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhuset sitt program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Jun 28, 2019

Kva har du tenkt om deltakarlov, råfisklov, kvotesystem og strukturering i det siste? Fisken er Noregs viktigaste fornybare ressurs. Men språket som vert nytta om det norske fiskeriet, er vanskeleg å trengje gjennom. Jahn Petter Johnsen er professor ved Norges Fiskerihøgskole/Norges Arktiske Universitet og tek på seg den vanskelege oppgåva å opne opp fiskerispråket for allmenn-publikummet, så enkelt at sjølv søringar kan forstå det. Foredraget fann sted på Litteraturhuset 11. mai 2019.

 

Litteraturhuset sin podkast presenterer bearbeida versjonar av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhuset sitt program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Jun 28, 2019

Kva skal vi ete i framtida? Er det no sikkert at det er betre for miljøet å erstatte kortreist norsk kotelett med avokado frå Chile? Christian Anton Smedshaug er leiar i Agri Analyse og har mellom anna teke til orde for å sjå kjøteting og -produksjon i samanheng med andre faktorar som lokalt ressursgrunnlag, kulturlandskap og biomangfald, levande bygdesamfunn og ikkje minst makt over verdikjeda. Foredraget fann sted 25. mai 2019 på Litteraturhuset.

 

Litteraturhuset sin podkast presenterer bearbeida versjonar av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhuset sitt program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Jun 28, 2019

Kva politiske val har leidd fram til den situasjonen me har i dag, med eit stendig veksande kjøtforbruk, aukande matimport og eit landbruk som kvar dag blir meir sentralisert? Og kvifor er det ikkje større skilnader i det politiske landskapet når det gjeld matpolitikken? Forfattar og journalist Espen Løkeland-Stai gav i 2013 ut boka En nasjon av kjøtthuer. Ni myter og en løgn om norsk landbrukspolitikk saman med Svenn Arne Lie. No tar han oss gjennom landbrukspolitikk for dummies. Foredraget fann sted 1. juni på Litteraturhuset.

 

Litteraturhuset sin podkast presenterer bearbeida versjonar av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhuset sitt program. Meld deg på nyhetsbrev.

Jun 28, 2019

Onde tunger vil ha det til at den eneste forskjellen på matpolitikken til FrP og Senterpartiet er tempoet i nedleggelsen av gårdsbruk. Men hvis man enes om at Norge skal bli mer selvforsynt, at vi ønsker å kutte klimagassutslippene og ta vare på naturmangfoldet: Hva slags matpolitikk trenger vi da? Hvilke mål skal vi styre matpolitikken mot? Og hvordan kan vi skape en felles virkelighetsforståelse som gjør at vi kan jobbe i samme retning? Svenn Arne Lie er landbruksforsker og forfatter av boka En nasjon av kjøtthuer. Hildegunn Gjengedal er seniorrådgiver i Bondelaget og har god kjennskap til maktfordelingen og rammene som styrer matpolitikken både internasjonalt og i Norge. Nå møter de to Klassekampens Maria Lavik til en strategidiskusjon om framtidas norske middagstallerken. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 5. juni 2019.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Jun 14, 2019

Flere kvinner som har overlevd syriske fengsler og brutal seksuell vold har nå gått sammen om å saksøke myndighetene for forbrytelser mot menneskeheten. Hva betyr disse initiativene for å holde syriske myndigheter ansvarlige og for å bedre forholdene for syriske kvinner? Ibrahim Olabi er advokat direktør for Syrian Legal Development Program. Han jobber med menneskerettighetsspørsmål knyttet til Syria-konflikten, deriblant den seksualiserte volden mot kvinner. Olabi holdt Saladinforedraget 2019, april 2019.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

May 31, 2019

Sara Ahmed er en fremstående forsker innenfor felt som feministisk teori, queer teori og kritisk raseteor. I et pågående prosjekt har Ahmed intervjuet studenter og universitetsansatte om deres erfaringer med å klage på manglende likestilling og maktmisbruk som trakassering og mobbing. Gjennom prosjektet har hun vendt tilbake til sentrale spørsmål om følelsenes rolle i hvordan vi aksepterer eller utfordrer autoriteter. 22. mai 2019 gjestet Ahmed Litteraturhuset for å holde foredrag om prosjektet, og møtte sosiolog og forfatter Hannah Helseth til samtale.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev her.

Mar 29, 2019

Hva er egentlig vitsen i å sortere i grønne og blå poser når det bare går verre og verre med miljø og klima? Flesteparten av oss holder klimasorgen og bekymringene våre for oss selv. Hvor skal vi finne språket for det vi opplever, og hvordan skal vi klare å endre politikk og egne handlingsmønstre så det virkelig monner?

Filosof Arne Johan Vetlesen, skribent Linn Stalsberg, Framtiden i våre hender-leder Anja Bakken Riise og Morgenbladets Bernhard Ellefsen forsøker å finne svarene. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 20. mars 2019.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Mar 15, 2019

Kunstige skyer, fabrikkerte vulkanutbrudd og oppfanging av karbon fra lufta: Inntil nylig ble dette oppfattet som utopiske og urealistiske klimaløsninger, men nå bruker stadig flere forskere tid på såkalt klimafiksing, altså klimateknologi som skal kjøle ned klimaet snarere enn å redusere klimagassutslipp. Hvordan havnet vi her? Kan vi løse klimaproblemene ved å leke Gud, eller var det den holdningen som skapte problemet i utgangspunktet?

Helene Muri er forsker ved NTNU og jobber hovedsakelig med klima- og miljøaspekter knyttet til Paris-avtalen. I dette foredraget tar hun for seg den nye forskningen på klimafiksing, og noen av dilemmaene den bringer med seg. Foredraget fant sted på Litteraturhuset 9. mars 2019.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Mar 1, 2019

I oktober 2018 kom den foreløpig siste av rapportene fra FNs klimapanel, og der ble det slått fast at vi må gjøre endringer menneskeheten aldri før har sett maken til. Denne foredragsserien undersøker gapet mellom kunnskap og handling. Hva må til for å løse klimaproblemet?

Siden 1990 har Norge konsekvent bommet på klimamålene våre. Selv om miljøvernministrene snakker varmt om Norges klimainnsats, fortsetter utslippene våre å stige, mens utslippene fra våre naboland går nedover.

Verken i statsbudsjettet eller høstens politiske spill var vår tids største utfordring noe tema. Hva er grunnen til dette, og hvordan samsvarer det med vår ambisiøse posisjon internasjonalt? Finnes det noen strukturer som hindrer de nødvendige endringene? Hvordan skal vi komme oss på rett kurs framover?

Åslaug Haga er tidligere leder for Senterpartiet, og har bakgrunn som diplomat, stortingspolitiker, statsråd og olje- og energiminister (2007–2008). I dag er hun direktør i Global Crop Diversity Trust. Med utgangspunkt i sine mange år i politikken reflekterer hun over Norges klimapolitikk. Foredraget ble holdt på Litteraturhuset 23. februar 2019.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Feb 15, 2019

I oktober 2018 kom den foreløpig siste av rapportene fra FNs klimapanel, og der ble det slått fast at vi må gjøre endringer menneskeheten aldri før har sett maken til. Denne foredragsserien undersøker gapet mellom kunnskap og handling. Hva må til for å løse klimaproblemet?

«Det hjelper ikke hva Norge gjør, med mindre vi får på plass en internasjonal, forpliktende klimaavtale», er omkvedet i mange klimadebatter. Men hvordan står det til i den internasjonale klimadebatten? Hva kan Paris-avtalen få å si for klimapolitikken i Norge og ellers i verden, og hvordan skal målene i avtalen nås så lenge hvert enkelt land bestemmer selv hvor mye de vil bidra? Klimatoppmøtet i Polen i desember viste at rettferdighet mellom Nord og Sør fortsatt er et hovedtema. Hvordan påvirker det samarbeidsklimaet i klimasamarbeidet?

Bård Lahn er forsker ved CICERO – Senter for klimaforskning og har fulgt de internasjonale klimaforhandlingene gjennom mange år. Nå gjør han opp status etter siste klimatoppmøte i Polen. Hva skal til for at verdens land tar det nødvendige ansvaret? Foredraget ble holdt på Litteraturhuset 9. februar 2019.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Feb 8, 2019

I oktober 2018 kom den foreløpig siste av rapportene fra FNs klimapanel, og der ble det slått fast at vi må gjøre endringer menneskeheten aldri før har sett maken til. Denne foredragsserien undersøker gapet mellom kunnskap og handling. Hva må til for å løse klimaproblemet?

Første foredrag tar for seg 2-gradersmålet. FNs klimapanel har samlet tilgjengelige data om hva som blir konsekvensene dersom vi begrenser den globale oppvarmingen til 2 grader, kontra 1,5 grader, slik vi har forpliktet oss til i Paris-avtalen. Det viser seg å ha stor betydning både for mange arter, for mulighetene for å dyrke mat, for tilgangen på ferskvann og for hvor mange som blir hjemløse av havstigning. Hva gjør en halv grad fra eller til? Hvilke radikale endringer kan vi forvente oss hvis vi fortsetter i dagens spor?

Marianne Tronstad Lund er seniorforsker ved CICERO – Senter for klimaforskning, der hun blant annet forsker på atmosfære- og klimamodellering og på utslipp fra transportsektoren. Nå gir hun en innføring i den nyeste klimaforskningen, og hva som må til for å unngå de verste konsekvensene.

Foredraget ble holdt den 26. januar 2019.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

1 2 Next »