Info

Litteraturhusets podkast

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidete versjoner av samtaler og foredrag som har funnet sted på huset, i regi av stiftelsen Litteraturhuset. Litteraturhuset i Oslo er Norges første og Europas største litteraturhus, og er viet litteraturformidling i ordets romsligste forstand. Siden åpningen høsten 2007 har forfattere fra alle verdensdeler gjestet huset, og gjennom lesninger, samtaler, foredrag og debatter etterstrebes det å åpne for nye erfaringshorisonter og perspektiver på hvordan samfunnet, verden og menneskene rundt oss ser ut. Musikk av Apothek.
RSS Feed
Litteraturhusets podkast
2021
April
March


2020
October
June
May
March
February
January


2019
December
November
October
September
August
June
May
April
March
February
January


2018
December
November
October
September
August
June
May
April
March
February
January


2017
December
November
October
September
August
May
April
March
February
January


2016
November


Categories

All Episodes
Archives
Categories
Now displaying: Page 1
Apr 11, 2021

«Hvis data er den nye oljen, er algoritmene de nye oljeraffineriene,» skriver Silvija Seres i sin ferske bok Staten og dataen.

For å forstå mer av hvilke muligheter og trusler som ligger i teknologien, må vi forstå hvordan algoritmer fungerer, mener hun. Hva er egentlig denne matematikken som så mye av dagens og framtidens teknologi baserer seg på?

Algoritmer virker praktiske når de har lært deg så godt å kjenne at de kan foreslå neste sang eller serie på Spotify eller Netflix. Men hva skjer med den offentlige samtalen når algoritmene bare viser deg nyhetssakene du liker hos nettavisen, og hva skjer med likestillingen når algoritmer forsterker allerede eksisterende diskriminering i ansettelsesprosesser?

Silvija Seres har forsket på algoritmer ved Oxford og vært med på å utvikle søkemotoren Alta Vista i Silicon Valley. Hun lager podkasten Lørn.tech og ga ut boka Staten og dataen i 2020.

I dette digitale foredraget gir hun en enkel innføring i hva algoritmer er, og hvordan de kan brukes til skade eller gagn.

Apr 10, 2021

«For ikke så lenge siden skrev avisene om en viss skandale på Litteraturhuset i Oslo: Da man åpnet for debatt etter en samtale om ved og vedhogging i norsk litteratur, som to av våre fremste samtidsforfattere hadde deltatt i, ble talerstolen nærmest kuppet av en middelaldrende, eller eldre mann som lirte av seg en serie med bannord, ulyder og slibrigheter som de færreste hadde hørt maken til». 

Slik åpner Lars Saabye Christensens nyeste roman, som bærer tittelen En tilfeldig nordmann. Her stifter vi bekjentskap med byråkraten Gordon Mo, som med jevne mellomrom tar inn på hotell for å få utløp for et helt vanvittig sinne. Etter å ha skreket seg hes og rasert rommet, drar han tilbake igjen til leiligheten og jobben i Landbruksdepartementet for å fortsette sitt vanlige liv, og ingen vet noen ting om denne siden ved ham.

Men det kan jo ikke fortsette slik. Det gjør det heller ikke. Ting begynner å skli ut for alvor den dagen Gordon Mo skal få kake på jobben. Heller ikke Litteraturhuset går umerket fra møtet med Gordon.

Lars Saabye Christensen er, til stor glede for kritikere og alle hans lesere, tilbake i storform. Oslo-kronikøren, som debuterte med et brak i 1976, har mottatt en haug av gjeve priser, som Kritikerprisen, Brageprisen og Nordisk råds litteraturpris, og fortjener selv å betegnes som en av våre fremste samtidsforfattere.

På Litteraturhuset møter han kollega Erlend Loe til samtale. Også det en forfatter med sans for det absurde, som med blant annet bøkene om Doppler og om truckføreren Kurt har interessert seg litterært for verdien av mannlig sinne og utblåsning.

Mar 28, 2021

Jeg kan ikke klandre verden for noe. Allikevel brukte jeg mange år av livet mitt til å drikke fra morgen til kveld,» skriver kunstner Sverre Bjertnæs i sin selvbiografiske bok Mine bilder, der et utvalg kunstverk han har samlet blir utgangspunktet for tekster om hans eget liv, om forholdet til kunsten og til alkoholen.Hovedpersonen Elise i Maria Kjos Fonns Heroin Chic har et kjærlig hjem og en lysende framtid som sanger. Så hvorfor begynner hun å ruse seg?Bjertnæs og Kjos Fonn utforsker på ulike måter forbindelsene mellom kunst og rus. Som kunstner skal man være ekstraordinær. Det er en størrelse det er vanskelig å leve opp til. For romanfiguren Elise og for Bjertnæs blir rusen vekselvis styrkemedisinen som får dem til å våge, og hjelperen når de vil slippe unna forventningene og ansvaret. Lener de seg også på myten om at en kunstner bør søke overskridelsen, da gjerne i form av rus, for virkelig å skape verk av betydning?Sverre Bjertnæs er en av Norges fremste kunstnere, og har vært utstilt både i USA og en rekke europeiske land. Heroin Chic er Maria Kjos Fonns tredje bok, og den ble nylig tildelt Osloprisen for beste litteratur av Natt og Dag.Bjertnæs og Kjos Fonn møter Vigdis Hjorth til samtale om kunst, litteratur og rus. Hjorth har selv skrevet om tematikken, blant annet i romanen Hva er det med mor fra 2000.

Mar 21, 2021

Hva sier egentlig forskningen om barns læring på skjerm? Hvordan bør foreldre og lærere forholde seg til skjermbruken i skolen? Hør forfatter Gaute Brochmann fortelle om situasjonen i norske klasserom, og debatten om skjermene der.

Mar 7, 2021

Tenk at det knapt er 15 år siden smarttelefonen gjorde sitt inntog. Nå har vi nordmenn mer enn en hver oss. Hvordan har smarttelefonen endret oss?

I boka Appenes planet undersøker Thomas Hylland Eriksen hvordan smarttelefonen har påvirket vår følelse av tid og rom, vår evne til å huske og planlegge.

Hylland Eriksen er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, og har i en årrekke arbeidet med temaer som globalisering, nasjonalisme, identitetspolitikk og klimaspørsmål.

I dette digitale foredraget tar han for seg hvordan teknologi endrer samfunn, nærmere bestemt de store forandringene som har fulgt den lille dingsen hver av oss har i lomma.

Oct 16, 2020

Gul bok er tittelen på Zeshan Shakars etterlengtede andrebok, som allerede har fått et ras av knallanmeldelser. Her treffer vi Mani, som har vokst opp i en blokkleilighet på Haugenstua. Etter sjette jobbintervju trekker han endelig det lengste strået og blir ansatt i Oppvekstdepartementet.

Tidligere har Mani blitt eksponert for norsk middelklasse som student på BI. Men det har bare vært i timer av gangen, for så å kunne dra hjem igjen til Haugenstua. Med fast jobb i departementet rykker imidlertid middelklassekulturen mange hakk nærmere, og resultatet blir små og større kollisjoner mellom Manis virkelighetsoppfatning og verden slik den presenteres som en selvfølge av de nye kollegaene. Gul bok er en finmasket framstilling av å føle seg fram i en verden der man ikke kan reglene og der det vante verdisystemet er byttet ut: Tøyen er plutselig mer kred enn Frogner, og ferieturen Manis kjæreste Meena drømmer om til Dubai problematiseres av kollegaene som snakker om Dubais bruk av undertrykkelse og moderne slaveri.

Shakars bejublete debut Tante Ulrikkes vei ble blant annet hedret med Tarjei Vesaas debutantpris, og handlet om de to ungdommene Mo og Jamal og deres kronglete vei ut i ungt voksenliv. Som i Shakars første bok tematiserer også Gul bok ulike opplevelser av utenforskap og minoritetsstatus, denne gangen i et kontorlandskap som rystes hardt av 22. juli-terroren.

På Litteraturhuset møter Shakar litteraturkritiker Bjørn Ivar Fyksen til samtale.

Jun 10, 2020

Sju kvinner og tre menn sitter innestengt i en villa mens en skummel sykdom sprer seg utenfor, og forteller hverandre historier for å få tiden til å gå.

Det kunne ha skjedd i april 2020, men det er rammen for Giovanni Boccaccios novellesamling Dekameronen fra 1353, som foregår under svartedauden. Selv om fortellingene er langt fra nye, framstår de fortsatt friske og naturlige i dag – her er det komikk og erotikk, slående menneskeskildringer og spark til samfunnets adelige og geistlige.

Hva er det med denne klassikeren som gjør at den fortsatt ikke virker utdatert? Og hvorfor er den verdt å plukke opp nå i vår egen karantene-tid?Få en innføring i en av litteraturhistoriens store klassikere fra forfatter, oversetter og kritiker Jon Rognlien.

Litteraturhusets serie om pestlitteratur tar for seg utvalgte litterære verk om pest, isolasjon og unntakstilstand.

Blir du fristet til å høre mer fra Dekameronen kan du høre skuespillerne Charlotte Frogner og Anders Eide lese utvalgte fortellinger fra boka. Lesningen blir sluppet som podkast de kommende dagene. I disse dager vil Samlaget også nyutgi en samling av tekstene fra Dekameronen, for dem som vil dykke dypere inn i boka.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

May 22, 2020

HBOs miniserie The Plot Against America er bygd på den amerikanske forfatteren Philip Roths roman med samme navn (2004). Her fortelles den kontrafaktiske historien om Charles Lindberghs presidentperiode. Fortellingen bygger på den reelle mannen og hva som ville skjedd hvis han, med sine fascistiske sympatier, hadde blitt president i USA rundt 1940.

USA har utviklet seg i stadig mer rasistisk og polarisert retning i løpet av Donald Trumps presidentperiode. Hva er status nå, og hvordan kan man lese den amerikanske situasjonen i forhold til Philip Roths verker? Den amerikanske forfatteren og litteraturkritikeren John Freeman gir oss i denne podkasten en stemningsrapport fra dagens USA, der han både snakker om Roths forfatterskap, The Plot Against America og det amerikanske samfunnet. Hva sier Roths fortelling så om dagens USA og den krisen landet nå står ovenfor?

Den faktiske Charles Lindbergh ble først og fremst et navn i verdenshistorien fordi han var den første som fløy alene over Atlanterhavet. Han hadde imidlertid en mørkere politisk side som den faktiske F. D. Roosevelt konfronterte ham med: Hvor dypt stakk Lindberghs nazisympatier? Hvor langt var USA fra å utvikle seg til en fascistisk stat? I romanen vinner Lindbergh presidenttittelen fra Roosevelt i 1940-tallets USA. Et fascistisk, antisemittisk USA vokser fram og utviklingen rammer den jødiske familien Roth hardt. Fortellingen er bygget på Philip Roths egne opplevelser fra oppveksten i Newark, New Jersey.

Mar 20, 2020

Den 11. februar 2020 var det nøyaktig tretti år siden Nelson Mandela slapp ut av fengsel. Da apartheidregimet falt, gikk Mandela inn for tilgivelse som strategi. Men slapp de ansvarlige for apartheid for lett unna? Tok apartheid egentlig slutt? Og hvor står Sør-Afrika i dag?Njabulo Ndebele vokste opp under apartheid og er en av Sør-Afrikas ledende forfattere og intellektuelle. Han er tidligere viserektor ved University of Cape Town, forfatter av skjønnlitteratur og sakprosa og kanskje mest kjent for den banebrytende boka The Cry of Winnie Mandela. Koleka Putuma er født i 1993, og dermed tilhører hun generasjonen som i Sør-Afrika kalles «Born Free». I debutdiktsamlingen Collective Amnesia, en av de mest oppsiktsvekkende og kritikerroste debutene på flere år, kan man ane sinne og frustrasjon over svekne løfter og et land hvor idealet om en regnbuenasjon langt fra er oppfylt. Putuma og Ndebele møtte kulturjournalist Elise Dybvig til samtale om Sør-Afrika i skyggen av Mandela. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 11. februar 2020. 

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Mar 13, 2020

Gjennom titler som Cooked, The Omnivore’s dilemma og In defense of Food har Michael Pollan, professor i journalistikk ved Universitetet i Berkeley og i sakprosa ved Harvard Universitet, markert seg som en av verdens fremste sakprosaforfattere og kronikører. Pollan er Norgesaktuell med boka Psykedelisk renessanse, som tar for seg forskningen på ulike psykedeliske stoffer. På Litteraturhuset møtte han Andreas Liebe Delsett til matsamtale onsdag 11. desember 2019. Delsett er programsjef på Litteraturhuset og forfatter av Kjøkkenveien. En bok om mat og arbeid.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Mar 6, 2020

«Hvis staten bare fulgte sin egen grunnlov, ville ytringsfriheten vært langt bedre,» sier Anine Kierulf. Hun er jurist, fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og en av Norges fremste eksperter og viktigste stemmer i debatten om menneskerettigheter og ytringsfrihet. Hun ble spurt om å lede regjeringens ytringsfrihetskommisjon, men takket nei. Heldigvis takket hun ja til å delta i Litteraturhuset sin! I foredraget sitt gir hun et historisk og juridisk tilbakeblikk av ytringsfrihetsbeskyttelsen og dagens lovgivning, før hun tar for seg tre praksiser som utfordringer som utfordrer ytringsfriheten i dag og hva vi kan gjøre med dem. Etter foredraget følger en kort samtale mellom Kierulf og daglig leder ved Litteraturhuset, Susanne Kaluza.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Feb 28, 2020

Mødre og døtre handler om et av de 593 selvmordene i Norge i 2017. Tiril Broch Aakres roman er både er varmt morsportrett og en krass kritikk av psykisk helsevern. Komiker og forfatter Else Kåss Furuseth har opplevd å miste både moren og broren i selvmord og vunnet flere priser for sine humoristiske bearbeidelser av denne alvorlige tematikken, både for scenen og for TV. Aakre og Kåss Furuseth møtte psykiater Finn Skårderud til samtale om psykisk helse, mødre, døtre og det uutholdelige livet.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Feb 24, 2020

I denne episoden møtest en mexicanske poeten Gloria Gervitz og den svenske poeten Athena Farrokhzad til samtale. Gervitz har skrive på det same diktet i over førti år. Langdiktet Migrasjonar tek utgangspunkt i historia til Gervitz’ eigen jødiske familie, som flykta frå jødeforfølgingane i Aust-Europa tidleg på 1900-talet. Dette er òg eit av vår tids største poetiske prosjekt – eit dikt i stadig forflytting, gjennom slekt, religion, død og seksualitet, men også gjennom stadig nye utgjevne versjonar. Gervitz blandar ulike tider, tradisjonar, språk, alfabet og røyster og tek lesaren gjennom eit mylder av fluktruter og reiser, draumar, minne og landskap. Skodespelar Iselin Shumba les frå Migrasjonar.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Feb 14, 2020

Ytringsrom er hverken jevnt eller rettferdig fordelt. Det hjelper å være en hvit mann fra middelklassen som kjenner de riktige personene og har de riktige kulturelle kodene innabords,» sier Bjørn Stærk. Han er programmerer, samfunnsdebattant og forfatter. Hans siste bøker er "Ytringsfrihet. Annotert" og "Jakten på den grønne lykken". I Stærks bidrag til Litteraturhusets ytringsfrihetskommisjon, tar han for seg hvorfor Frp og nasjonalisme har blitt mer stuerent i offentligheten, og hvordan hans eget syn på ytringsklimaet i Norge har endret seg. Foredraget fant sted på Litteraturhuset 25. januar 2020.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Feb 14, 2020

’Ytringsfrihet’ er samfunnsdebattens Bob Dylan. Det er et på alle måter interessant og høyverdig tema, som jeg personlig alltid har stått på avstand fra.» sier Bjarne Riiser Gundersen. Han er høyskolelektor i journalistikk ved Høgskolen i Volda, kritiker og forfatter. I sin siste bok Svenske tilstander. En reise til et fremmed land skriver han om kulturkrig og polarisering hos Norges nærmeste nabo. I sitt bidrag til Litteraturhusets ytringsfrihetskommisjon, tar Riiser Gundersen for seg språkets makt, «svenske tilstander» og det 21. århundrets «radikaliseringsmaskin». Foredraget fant sted på Litteraturhuset 1. februar 2020.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Feb 14, 2020

"Bruken av ytringsfrihetsargumentet ser ut til å innskrenke rommet for motsvar," sier Cora Alexa Døving. Hun er forsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. Hun har i en årrekke forsket på forholdet mellom minoriteter og majoritetssamfunn, islamofobi og rasisme. I sitt bidrag til Litteraturhusets ytringsfrihetskommisjon tar hun for seg ytringsfrihetsargumentet, og hva som skjer med ytringsklimaet når at noe ytres ses på som viktigere enn hva som blir ytret. Foredraget fant sted på Litteraturhuset 8. februar 2020.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Feb 14, 2020

«Den største trusselen mot ytringsfriheten er at mange ser på den som et redskap sterke bruker mot svake,» sier Frank Rossavik. Han er journalist, forfatter og spaltist i Aftenposten. Han har vært medlem av Kringkastingsrådet og er styremedlem i Fritt Ord. I 2019 utga han boka Best å holde kjeft? En liten bok om ytringsfrihetens krise. I sitt bidrag til Litteraturhusets ytringsfrihetskommisjon tar han for seg hvordan ytringsfriheten har vært avgjørende for sentrale rettighetskamper, men også hvordan teknologien bidrar til økende ekkokamre og krenkelseshysteri. Foredraget fant sted på Litteraturhuset 1. februar 2020.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Feb 14, 2020

Når vi snakker om ytringsfrihet, hadde det vært fint om vi iblant kunne senke skuldrene og ta oss en bolle,» sier Kjersti Løken Stavrum. Hun er administrerende direktør i Stiftelsen Tinius, som er største eier i mediekonsernet Schibsted. Hun er tidligere redaktør, blant annet i Aftenposten og styreleder i Norsk PEN, som er den norske avdelingen av verdens største skribent- og ytringsfrihetsorganisasjon. I sitt bidrag til Litteraturhusets ytringsfrihetskommisjon tar hun for seg hva det betyr at ytringsfriheten befinner seg mellom fakta, kontekst og fastlåste posisjoner. Foredraget fant sted på Litteraturhuset 2. februar 2020.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Feb 14, 2020

«Ytringsklimaet har forandret seg til det bedre de siste tjue årene,» mener Nils August Andresen. Han er historiker, tidligere rådgiver for Høyres Stortingsgruppe og redaktør for tidsskriftet Minerva. I sitt bidrag til Litteraturhusets ytringsfrihetskommisjon tar han for seg hvorfor mange av oss føler at ytringsfriheten er truet, selv om det, ifølge Andresen, ikke er tilfelle. Foredraget fant sted på Litteraturhuset 2. februar 2020.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Feb 14, 2020

«Offentligheten vår er midt i en revolusjon. Den er drevet av teknologi, og politikken strever med å følge etter,» sier Trygve Svensson. Han har doktorgrad i retorikk, er tidligere statssekretær for Arbeiderpartiet og leder i dag Tankesmien Agenda og var den som i desember 2018 lanserte ideen om å nedsette en ny ytringsfrihetskommisjon. I sitt bidrag til Litteraturhusets ytringsfrihetskommisjon tar han for seg betydningen av en bred offentlig samtale, og hvordan netthets og teknologi begrenser ytringsfriheten til mange i dag. Foredraget fant sted på Litteraturhuset 8. februar 2020.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Feb 7, 2020

Denne episoden handler om reality-tv, matkultur, kjøkkennerder og MasterChef Australia – den soleklart beste MasterChef-versjonen. Det mener iallefall forfatter og medieviter Espen Ytreberg, musiker og skuespiller Ingrid Olava, forfatter og journalist Marta Breen og programsjef på Litteraturhuset og forfatter av Kjøkkenveien. En bok om mat og arbeid Andreas Liebe Delsett. Til sammen har de sett cirka 2400 timer med MCA og i denne podkasten forsøker de å svare på hvorfor det er akkurat den australske utgaven av mesterkokken som er den beste.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Jan 31, 2020
Er påstanden om at ytringsfriheten er under press bare en myte som brukes til å dekke over viktigere politiske motsetninger? Dette undersøker den britisk-sudanesiske forfatteren og Guardian-spaltisten Nesrine Malik i sin nye bok We need new stories. Challenging the toxic myths behind our age of discontent.
I dette foredraget, holdt 22. januar 2020, snakker Malik om ytringsklimaet i dag, og hvordan ytringsklimaet har forandret seg de siste tjue årene. Etter foredraget snakket Malik med Nazneen Khan-Østrem, forfatter av London. Blant gangstere, rabbiner, oligarker, rebeller og andre ektefødte barn av det britiske imperiet og medlem av Stortingets ytringsfrihetskommisjon i 1999.
 
Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.
Dec 13, 2019

Kunst og litteratur kan betraktes som en lang samtale, et slags fellesskap på tvers av historien. Men på hvilken måte kan kunsten også sees som en protest? Og hvordan kan feil i kunsten virke produktivt, være det som gjør at kunstverket finner sin form? To nestorer i norsk kulturliv, maler Håkon Bleken og forfatter Dag Solstad møtte kritiker og forfatter Tom Egil Hverven til samtale om kunst, litteratur, mulige og umulige feil, på Litteraturhuset 9.desember 2019.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Dec 6, 2019

Hva skjer med språket og litteraturen når fysikken svekkes? Hvordan forholde oss til at vi tror det er våre avdøde foreldre vi ser i speilet når det egentlig er oss selv? Og hvordan holde ånden fri når kroppen tynger den ned? Psykolog og samlivsterapaut Sissel Gran og forfatter Thorvald Steen møtes til samtale om kropper som trekkes mot jorda og værens tydelighet når kroppen trer et skritt tilbake. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 27.november 2019.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Nov 29, 2019

Den venezulanske journalisten Karina Sainz Borgo brakdebuterte i vår med romanen Det ble natt i Caracas (oversatt av Kaja Rindal Bakkejord). Er romanen et sannferdig portrett av situasjonen i Venezuela, slik den beskriver Hugo Chavez-regimets autoritære trekk med undertrykking av egen befolkning? Eller er romanen rasistisk og høyrepopulistisk propaganda i litterær form, fra en amerikanskstøttet opposisjon? Eller er det kanskje først og fremst en roman? I denne podkasten kan du høre litterater og latinamerikakjennere Signe Prøis, Benedicte Bull og Sigrun Slapgard diskutere Karina Sainz Borgos debutroman. Samtalen tok sted på Litteraturhuset 22.november 2019.

 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

1 2 3 4 5 6 7 Next » 7