Info

Litteraturhusets podkast

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidete versjoner av samtaler og foredrag som har funnet sted på huset, i regi av stiftelsen Litteraturhuset. Litteraturhuset i Oslo er Norges første og Europas største litteraturhus, og er viet litteraturformidling i ordets romsligste forstand. Siden åpningen høsten 2007 har forfattere fra alle verdensdeler gjestet huset, og gjennom lesninger, samtaler, foredrag og debatter etterstrebes det å åpne for nye erfaringshorisonter og perspektiver på hvordan samfunnet, verden og menneskene rundt oss ser ut. Musikk av Apothek.
RSS Feed
Litteraturhusets podkast
2021
April
March


2020
October
June
May
March
February
January


2019
December
November
October
September
August
June
May
April
March
February
January


2018
December
November
October
September
August
June
May
April
March
February
January


2017
December
November
October
September
August
May
April
March
February
January


2016
November


Categories

All Episodes
Archives
Categories
Now displaying: April, 2021
Apr 25, 2021

Er det en god eller dårlig ting at selskapet Twitter kan utestenge USAs president fra det som er blitt en global debattarena? Og gjør det noe at nettbutikken din skjønner at du er gravid før du har fortalt det til dine nærmeste? Hva hvis teknologien brukes til å utestenge hele grupper fra debatten, eller manipulere hvem du stemmer på ved valget?Den amerikanske professoren Shoshana Zuboff lanserte begrepet «overvåkningskapitalisme» for å beskrive teknologi-gigantenes forretningsmodell, bygd på kjøp og salg av vår personlige data.De fleste av oss vet at vi betaler for bruken av tjenester som Facebook og Google gjennom å gi dem informasjon om oss selv og våre vaner på nett, men aksepterer det som en grei byttehandel. For hva er egentlig alternativet? Og hvem orker å lese de lange dokumentene om «brukervilkår» før de trykker «jeg godtar»?Anja Salzmann er stipendiat ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. I dette foredraget forklarer hun hva «overvåkningskapitalisme» er, og tar for seg hvordan teknologi-gigantenes forretningsmodell påvirker ytringsfrihet, personvern og demokrati – i dag, og dersom teknologien skulle havne i gale hender. Ikke minst forteller hun hva vi kan gjøre for å hindre en slik utvikling.

Apr 21, 2021

Selvsagt vet hun at jeg skriver. Det er derfor hun hele tiden forsøker å få tak i meg. For å nå inn til meg igjen, for å avbryte det jeg gjør.

Sandra Lillebø romandebuterte med utgivelsen Tingenes tilstand, som tar for seg belastningen ved å vokse opp som barn av en psykisk syk mor. Grepet en mor har på en datter, selv etter at datteren har blitt voksen og har brutt kontakten. Det å kjenne på måten de to er filtret sammen på, det klamme grepet og den umulige oppgaven det er å slippe fri. Kritikerne har omtalt utgivelsen som rystende, viktig og har trukket fram tekstens store litterære alvor.

Danske Peter Øvig Knudsen er sakprosaforfatter og mest kjent for sine kritikerroste og hardt debatterte utgivelser om terrornettverket Blekingegade-saken (Blekingegadebanden). Hans siste tittel, Min mor var besatt. Da jeg møtte depresjonens demon, åpner med at moren dør. Noen timer senere, på spørsmål fra kjæresten om hvordan han føler seg svarer han: «Jeg er i et ganske fabelagtigt fremragende humør». Lettelsen han føler på er enorm. Ikke lenge etter bestemmer han seg for å skrive en bok om henne. Etter å ha holdt moren på en armlengdes avstand helt siden ungdomsårene, går han inn i hennes liv, hennes mørke. Men i forsøket på å formulere hennes historie, mister han sitt eget språk. Han klarer ikke skrive, knapt å leve og holder på å bli fortært av mørke hans også.

To sylskarpe utgivelser om barndom i skyggen av psykisk sykdom, og hvordan foreldres bagasje setter seg i barnekropper.  Er det mulig å bruke skriften for å bli fri fra en belastende oppvekst? Og  hvor går grensen for hva man kan skrive om sine nærmeste?

Apr 11, 2021

«Hvis data er den nye oljen, er algoritmene de nye oljeraffineriene,» skriver Silvija Seres i sin ferske bok Staten og dataen.

For å forstå mer av hvilke muligheter og trusler som ligger i teknologien, må vi forstå hvordan algoritmer fungerer, mener hun. Hva er egentlig denne matematikken som så mye av dagens og framtidens teknologi baserer seg på?

Algoritmer virker praktiske når de har lært deg så godt å kjenne at de kan foreslå neste sang eller serie på Spotify eller Netflix. Men hva skjer med den offentlige samtalen når algoritmene bare viser deg nyhetssakene du liker hos nettavisen, og hva skjer med likestillingen når algoritmer forsterker allerede eksisterende diskriminering i ansettelsesprosesser?

Silvija Seres har forsket på algoritmer ved Oxford og vært med på å utvikle søkemotoren Alta Vista i Silicon Valley. Hun lager podkasten Lørn.tech og ga ut boka Staten og dataen i 2020.

I dette digitale foredraget gir hun en enkel innføring i hva algoritmer er, og hvordan de kan brukes til skade eller gagn.

Apr 10, 2021

«For ikke så lenge siden skrev avisene om en viss skandale på Litteraturhuset i Oslo: Da man åpnet for debatt etter en samtale om ved og vedhogging i norsk litteratur, som to av våre fremste samtidsforfattere hadde deltatt i, ble talerstolen nærmest kuppet av en middelaldrende, eller eldre mann som lirte av seg en serie med bannord, ulyder og slibrigheter som de færreste hadde hørt maken til». 

Slik åpner Lars Saabye Christensens nyeste roman, som bærer tittelen En tilfeldig nordmann. Her stifter vi bekjentskap med byråkraten Gordon Mo, som med jevne mellomrom tar inn på hotell for å få utløp for et helt vanvittig sinne. Etter å ha skreket seg hes og rasert rommet, drar han tilbake igjen til leiligheten og jobben i Landbruksdepartementet for å fortsette sitt vanlige liv, og ingen vet noen ting om denne siden ved ham.

Men det kan jo ikke fortsette slik. Det gjør det heller ikke. Ting begynner å skli ut for alvor den dagen Gordon Mo skal få kake på jobben. Heller ikke Litteraturhuset går umerket fra møtet med Gordon.

Lars Saabye Christensen er, til stor glede for kritikere og alle hans lesere, tilbake i storform. Oslo-kronikøren, som debuterte med et brak i 1976, har mottatt en haug av gjeve priser, som Kritikerprisen, Brageprisen og Nordisk råds litteraturpris, og fortjener selv å betegnes som en av våre fremste samtidsforfattere.

På Litteraturhuset møter han kollega Erlend Loe til samtale. Også det en forfatter med sans for det absurde, som med blant annet bøkene om Doppler og om truckføreren Kurt har interessert seg litterært for verdien av mannlig sinne og utblåsning.

1